Infeksjoner forårsaket av Sars-cov2-viruset (COVID-19) har medført store utfordringer både nasjonalt og globalt de siste årene. Over tid har befolkningen utviklet bedre motstandsdyktighet mot viruset i form av antistoffer, både som følge av utbredt vaksinering samt tidligere gjennomgåtte COVID-infeksjoner. Selv om den akutte COVID-19 sykdommen nå forløper relativt mildt for de aller fleste, viser det seg imidlertid at opptil 30 % opplever vedvarende plager i etterkant av infeksjonen, ofte omtalt som long-Covid. Forekomsten av slike langtidsplager har vært stabilt høy uavhengig av hvilke virusvarianter som har sirkulert i befolkningen, og den har heller ikke blitt redusert som følge av vaksinasjon. Det er foreløpig ikke bestemte kriterier for hva som regnes som senfølger etter covid, men de vanligste symptomene folk rapporterer er:
o utmattelse/trøtthet
o nedsatt evne til å tenke og konsentrere seg (såkalt «hjernetåke»)
o nedsatt hukommelse
o tung pust
o endret smak- og/eller luktesans
o svimmelhet
o angst og depresjon
Folkehelseinstituttet antar at befolkning vil utsettes for nye bølger med Covid-smitte også i årene som kommer, og antallet personer som potensielt vil kunne oppleve langtidsplager i form av long-Covid er høyt. Utvikling av forebyggende tiltak og behandlingstilbud for long-Covid er således sårt tiltrengt.
Paxlovid (nirmatrelvir/ritonavir) er et nytt legemiddel som hemmer formeringen av Covid-virus-partikler i kroppen, og kan i sårbare pasientgrupper forkorte det akutte sykdomsforløpet og redusere behovet for sykehusinnleggelse. Paxlovid er foreløpig godkjent i Norge til bruk hos pasienter med akutt COVID-19-infeksjon med høy risiko for å utvikle alvorlig sykdomsforløp.
I PANORAMIC Norway-studien ønsker vi å undersøke om behandling med Paxlovid i akuttfasen vil kunne forhindre utviklingen av long-Covid-symptomer. Basert på loddtrekning (randomisering) vil halvparten av deltakerne få en 5-dagers tablettbehandling med Paxlovid, og den andre halvparten vil få 5-dagers placebo tabletter (tablett uten medisin). Hverken deltakere eller studieansvarlige vet hvem som får Paxlovid og hvem som får placebo. Deltakerne vil følges i opptil to år med tanke på utvikling av long-Covid-symptomer.
Inklusjon foregår foreløpig i Bergen og Oslo, og flere steder kan inkluderes etter hvert. Studien inkluderer personer i alderen 18 – 65 år som er samtykke-kompetente, har symptomer på akutt COVID-19-infeksjon av under 5 døgns varighet, og har fått COVID-diagnosen bekreftet med en hurtigtest eller PCR-test. Totalt ønsker vi å inkludere 2 000 personer med akutt COVID-19-infeksjon i studien.
Mer informasjon om hvem og hvordan man kan delta i studien finner du her.
Vi håper at studien også skal kunne belyse hvilke sykdomsmekanismer som fører til long-COVID plager. En undergruppe på 100 pasienter vil sendes til Trondheim for undersøkelse med MR av hjernen, Elektroencefalogram (EEG), og nevropsykologisk testing. Formålet er å undersøke om vi kan finne strukturelle eller funksjonelle forandringer i hjernen som samsvarer med long-COVID-symptomer, samt om behandling med Paxlovid kan forhindre utviklingen av slike forandringer. Delprosjektet styres av professor Axel Sandvig, og gjennomføres ved St.Olavs Hospital og Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet (NTNU).
En undergruppe på 500 pasienter vil bli bedt om å avgi blodprøver ved starten av studien, samt etter 3 og 6 måneder. Prøvene vil undersøkes med avanserte metoder som flowcytometry, proteomikk og RNA-sekvensering, for å identifisere eventuelle immunologiske prosesser som driver long-Covid sykdomsmanifestasjonene. Påvisning av en sykdomsrelaterte endringer i immunforsvaret hos disse pasientene vil potensielt kunne lede til utvikling av målrettede behandlingsalternativer mot long-COVID. Delprosjektet gjennomføres ved Oslo Universitetssykehus, og koordineres av professor Pål Aukrust.
Målsetningen med PANORAMIC Norway-studien å kunne løfte kunnskapsnivået om sykdomsmekanismer og behandlingsmuligheter ved long-Covid. Forhåpentligvis vil vi generere ny kunnskap som vil bidra til å redusere sykdomsbyrden og langtidsplager i relasjon til COVID-infeksjoner.
PANORAMIC Norway-studien og er finansiert av midler fra Klinisk Behandlingsforskning som er driftet av Helse- og Omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene, samt midler fra Helse Vest og Universitetet i Bergen. Studien er godkjent av Regional Etisk Komite (REK) og av Statens Legemiddelverk (SLV). Den kliniske delen av studien gjennomføres som et prosjektsamarbeid mellom Haukeland Universitetssjukehus, Bergen Kommune, Universitetet i Bergen og Oslo Universitetsykehus.
Prosjektleder
Professor Nina Langeland